.........................................................................................................................
Mange bibliofile liker at bøkene de erverver seg fra antikvariater og bruktsjapper bærer merker etter de forrige eierne, gjerne i form av ex libris. Ikke jeg. Jeg vil at boken skal se ny og ren ut, litt jomfruelig, som om den var laget bare for meg. Likevel har jeg latt meg fascinere over den store og varierte mengden av ex libris som eksisterer, mange er usedvanlig vakre; små kunstverk, fra det helt enkle til det håndverksmessige intrikate. Men jeg vil altså ikke ha dem i min egen boksamling!
Bøker har alltid vært elsket og nøye bevoktet av sine eiere. Og det er ikke vanskelig å forstå at de ønsket å gi uttrykk for sitt eierskap til hver enkelt bok gjennom å merke dem. Kanskje kan man kalle det en slags markering av revir.
Muligens burde jeg også ha merket mine bøker med et ex libris. For jeg har ikke tall på hvor mange bøker jeg har lånt bort uten at de kommer tilbake. Ikke husker jeg hvem som lånte hva, og lånerne husker antageligvis ikke hvem de lånte fra, heller. For øvrig har det vært utlånsstopp fra mitt bibliotek de siste to-tre årene!
Mange bibliofile liker at bøkene de erverver seg fra antikvariater og bruktsjapper bærer merker etter de forrige eierne, gjerne i form av ex libris. Ikke jeg. Jeg vil at boken skal se ny og ren ut, litt jomfruelig, som om den var laget bare for meg. Likevel har jeg latt meg fascinere over den store og varierte mengden av ex libris som eksisterer, mange er usedvanlig vakre; små kunstverk, fra det helt enkle til det håndverksmessige intrikate. Men jeg vil altså ikke ha dem i min egen boksamling!
Bøker har alltid vært elsket og nøye bevoktet av sine eiere. Og det er ikke vanskelig å forstå at de ønsket å gi uttrykk for sitt eierskap til hver enkelt bok gjennom å merke dem. Kanskje kan man kalle det en slags markering av revir.
Muligens burde jeg også ha merket mine bøker med et ex libris. For jeg har ikke tall på hvor mange bøker jeg har lånt bort uten at de kommer tilbake. Ikke husker jeg hvem som lånte hva, og lånerne husker antageligvis ikke hvem de lånte fra, heller. For øvrig har det vært utlånsstopp fra mitt bibliotek de siste to-tre årene!
Et ex libris (latin; "fra bøkene til ..."), er ikke bare en tilfeldig etikett som limes på innsiden av et bokomslag. Først og fremst er det naturligvis for å vise hvem som er innehaver av boken; men foruten navnet på eieren, eller en signatur, bærer de vanligvis et motto, våpenskjold eller annet motiv som kan relateres til bokens eier. Men et ex libris er også en liten skildring av bokeierens særtrekk, et lite
miniatyrportrett av personens indre eller ytre egenskaper. Det er rett og slett en tolkning av modellens personlighet som skal formidles på et bitte lite stykke papir.
Ex libris er absolutt ikke et fenomen av nyere dato, slike merker har eksistert i tusenvis av år. British Museum har i sin samling små egyptiske emaljemerker fra biblioteket til Amenhotep III (1403 f.Kr-1364 f.Kr). Merkene ble festet til papyrus og er de eldste ex libris man kjenner til.
De første ex libris i Europa ble produsert i Tyskland på 1400-tallet. Et av de eldste, et enkelt håndkolorert tresnitt, er fra en samling bøker som munken Hildebrand Brandenburg donerte til sitt kloster i 1480. (Klosteret har for øvrig i dag en fin samling med ex libris fra middelalderen og renessansen). I hver bok er det limt inn et ex libris som viser at Hildebrand er giveren av boken. Merket viser en engel som bærer et skjold med familien Brandenburgs våpenskjold, og i flere av volumene er etiketten ledsaget av en kort tekst som beskriver innholdet i boken.
Med Gutenberg og boktrykkerkunsten ble bøker stadig mer tilgjengelig for et vanlig publikum. Albrecht Dürer (1471-1538) og et lite kunstnerkollektiv, Kleinmeistern, brukte ofte ex libris som uttrykksform, og etter hvert ble andre kjente kunstnere engasjert til å lage xylografier og kobberstikk for trykking av merkene. Snart spredte bruken seg som ringer i vann. Det første franske ex libris er fra 1525, det første britiske fra 1574. I Portugal er det registrert ex libris fra 1587, i Spania fra 1588. Det første amerikanske ex libris som er dokumentert kan dateres tilbake til 1642.
I Norge kjenner man til ex libris så langt tilbake som fra midten av 1600-tallet. Billedkunstnere og tegnere som Erik Werenskiold, Paul René Gauguin, Henry Schærven og Knut Yran har laget flere.
De fleste merker hadde frem til det attende århundre heraldisk design. Våpenskjold var lett gjenkjennelige, også for personer som var analfabeter. Men ettersom stadig flere mennesker kunne lese og hadde egne bibliotek, falt heraldikken ut av bruk. Motivene ble mer maleriske, og besto stadig oftere av elementer
som henspilte på eierens interesseområder, yrke, personlighet eller navn, slik som i den amerikanske skuespilleren Gloria Swansons ex libris. Merket er kort og godt en allergorisk fremstilling av navnet hennes; en svane sammen med en lysende sol eller glorie.
Eventyreren og forfatteren Hemingways ex libris er som en kortfattet biografi over livet hans.
Året før han ble født, i 1898, kjøpte hans far en eiendom i det nordlige området av Michigan. Her bygget familien året etter en liten hytte som etter hvert ble opprinnelsen til et sommerhus, Windemere, ved innsjøen Walloon Lake. Kanskje er det akkurat denne som er avbildet på Hemingways ex libris. Om sommeren, i innsjøen og skogene rundt Windemere, lærte han å jakte og fiske av sin far, noe som gav ham naturopplevelser som kom til å prege både ham og hans forfatterskap gjennom hele livet.
Scenen på nederste del av ex libriset gjenspeiler Hemingways sterke fascinasjon for spansk kultur.
Ernest Hemingway levde flere år i Spania, og romanen "Og solen går sin gang" er sentrert rundt et miljø med bohemer, journalister, barer og tyrefektning. Boken ble Hemingways store gjennombrudd som forfatter. I 1932 gav han ut "Døden om ettermiddagen", en bok han selv beskrev som "en innføring i tyrefektning".
Hemingways navn blir ikke bare forbundet med tyrefektning, jakt og fiske, men også alkohol, krig og et stort forbruk av kvinner. Men det sentrale i livet hans, som på ex libriset, var forfatterskapet, og i 1954 fikk han Nobelprisen i litteratur.
Ikke så merkelig, kanskje, at Sigmund Freuds ex libris har et motiv fra den greske dramatikeren Sofokles "Kong Ødipus". Grafikeren Bertold Löffler lagde i 1901 et ex libris for Freud som forestiller Ødipus og Sfinksen over et felt med "Ex libris - Siegmund Freud". Her har det imidlertid sneket seg inn en stavefeil, Freud stavet ikke navnet sitt "Siegmund", han skrev det uten "e"; "Sigmund". Men salige herr Löffler kan neppe lastes for akkurat dette (hva slags andre synder han hadde på samvittigheten vet jeg ikke), Freuds ex libris var en gave fra studentene han underviste ved universitetet i Wien, og stavefeilen skyldes en av dem, Hugo Schwerdtner. Bestillingen av merket ble formidlet gjennom Hugos bror, Carl Maria, som var en kollega av Löffler. Både tidspunktet det ble laget på, og hvem som er opphavsmannen til stavefeilen, kan stadfestes ganske nøyaktig. Löffler noterte ned begivenheten på en avis; "Ungefähr im Jahre 1901 habe ich für Freud ein Exlibris gemacht im Auftrag seiner Schüler Ödipus vor der Sphinx. Sehr selten!" Den samme stavefeilen finnes i en kopi av Schwerdtners tekst "Die stumme Seele", hvor han i en dedikasjon til Freud skriver "Siegmund" i stedet for "Sigmund".
Blunderen kan ikke ha plaget Freud i nevneverdig grad, for på tross av stavefeilen brukte han Löfflers ex libris i bøkene sine.
John D. Rockefeller grunnla selskapet Standard Oil i 1863, noe som den gang gjorde ham til verdens rikeste mann. Rockefellers formue var på sitt høyeste over 200 milliarder dollar! Han var kjent for å være en hensynsløs forretningsmann, men også en stor filantrop. Jeg tror ikke det er tilfeldig at bokmerket har innskriften "my book" istedenfor et "ex libris"; det er som om det roper "min, og bare min!" lange veier. Og er det mynter eller dråper av olje som spruter opp fra boretårnet? "Let there be light - at my price per gallon" står det på banneret helt nederst. Kvinnen til venstre bærer en kappe mønstret med dollartegn og holder en stor oljelampe fylt med "Standard Oil". Og selv om kvinnen til høyre lyser med et større "knowledge" enn kvinnen til venstre, så er det ikke tvil om hva som er viktigst for John D. Rockefeller; det er åpenlyst kapital fremfor kunnskap. Det er faktisk så åpenlyst at jeg foretrekker å tro at han utformet merket med et lite selvironisk smil rundt munnen.
Nelson Rockefeller var amerikansk politiker, visepresident og barnebarn av John D. Rockefeller. Gjennom sin store interesse for kunst utviklet han etter hvert en av verdens største kunstsamlinger. Samlingen inkluderer verk av hans venn Pablo Picasso, som også sto for Rockefellers ex libris; det eneste Picasso noensinne laget. Man kan sikkert legge mange betydninger og tolkninger i det abstrakte bildet, men "R" for "Rockefeller" er i hvertfall helt tydelig markert!
Den amerikanske forfatteren Jack London var en av de første skjønnlitterære forfattere som skapte seg en stor formue gjennom sitt forfatterskap, ikke minst gjennom romanen "Når villdyret våkner" fra 1903. Londons ex libris kunne like gjerne vært benyttet som forside på denne boken!
William Ewart Gladstone, britisk statsminister hele fire ganger, har et ex libris som sømmer seg for en stor statsmann. Gladstone var kjent for sin intense rivalisering med Benjamin Disraeli, og han var også på kant med dronning Victoria gjennom store deler av sin karriere. Hun skal en gang ha bemerket at "han tiltaler meg alltid som om jeg var et offentlig møte".
Thomas Riley Marshall var amerikansk politiker og visepresident under president Woodrow Wilson. Jeg vet ikke hvor forvrengt gjengivelsen av Marshall er, men det kan virke som om tegneren har avslørt mer enn det modellen kanskje forventet. Her fremstår han som en litt komisk og usympatisk figur, nærmest en karikatur, der han synes å være en slags overmoden frukt med selvtilfredse og forfengelige trekk. Kanskje er det hele en uskyldig spøk fra kunstnerens side... eller et bevisst forsøk på å latterliggjøre.
Greta Garbos ex libris beskriver godt en av filmhistoriens mest gåtefulle personer; hun var en vakker, utilnærmelig og svært karismatisk kvinne. Garbo avsluttet karrieren da hun var 37 år, og frem til sin død i 1990 levde hun fullstendig tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York.
Bing Crosby, kanskje aller best kjent for sin innspilling av Irving Berlins "White Christmas", hadde en over 50 år lang karriere som plateartist. Det er hverken Elvis Presley eller The Beatles som har hatt flest listetopper i USA, Bing Crosby har flest av alle; hele 38 stykker. Utdypende kommentarer om Crosbys ex libris skulle være overflødige.
Og så et ex libris som neppe behøver noen nærmere presentasjon:
Ex libris kan gi betrakteren en spennende innsikt i stiler og moter innenfor grafisk design gjennom tidene. De er nesten alltid resultatet av et samarbeid der kunstneren og den potensielle eieren diskuterer hvordan designet skal være, og selv om målestokken er beskjeden, er et ex libris likevel et kunstverk; et resultat av den kreative innsatsen til en kunstner.
Bøker ble etter hvert tilgjengelig for et voksende publikum, men slett ikke alle hadde råd til å engasjere kunstnere eller gravører for å lage personlige ex libris. Produksjon av merker hvor bokeieren rett og slett fylte ut et tomt felt med sitt eget navn i det ferdig trykkede motivet ble vanlig.
Sjablongmerker eller stempler, brukt så langt tilbake som på midten av det sekstende århundre, ble stadig oftere benyttet som et billigere alternativ til en trykket ex libris, og det har vært spesielt mye brukt de siste 150 årene.
Interessen for merkene dabbet etter hvert av, og bruken er i våre dager minimal, etter 1950 er det nærmest blitt et særområde for spesielt interesserte - mest som samlerobjekter.
Merkene fikk likevel en renessanse over en kort periode mot slutten av det nittende århundre. Dette skyldtes stor interesse for samling av ex libris, en hobby som var populær helt frem til 1920-tallet. En faktor som har vært medvirkende til at interessen for ex libris har tapt seg, er selvfølgelig svingninger i moten. Den vendte seg etter hvert mot gjenstander som var enklere å få tak i - som for eksempel frimerker.
Jeg har forresten funnet ut, mens jeg har vært opptatt med å skrive dette, at om jeg noensinne skulle bli så vankelmodig at jeg klistrer ex libris inn i bøkene mine, så skal innskriften være nogenlunde den samme som på dette japanske stempelet fra 1400-tallet: "Å stjele denne boken stenger porten til himmelen, og å ødelegge den åpner portene til helvete. Alle som tar denne boken uten tillatelse vil bli straffet av alle gudene i Japan."
........................................................................................................................................
