I en ny utgave av Mark Twains “Huckleberry Finn”, som kommer i februar, har forlaget fjernet ordet nigger. Det har i stedet blitt erstattet med ordet slave.
Den samme boken har ofte blitt kritisert for språkbruken, og er ifølge BBC News den fjerde mest bannlyste boken i amerikanske skoler. Og det er ikke første gang Hucleberry Finn blir sensurert:
I 1885 i Concord, Massachusets ble den forbudt av Public Library som "søppel og kun egnet for slummen." I 1957 i New York ble boken tatt ut av listen over godkjente bøker for videregående skoler, denne gangen også på grunn av innsigelser mot hyppig bruk av begrepet nigger. I 1905 ble den forbudt og fjernet fra Brooklyn Library Children`s Room fordi “...Huck bruker ordet svette når han i stedet kunne brukt perspirere". Og fra 1969 til 1986 ble boken fjernet fra flere pensumlister over hele USA fordi den "...skaper en følelsesmessig sperre for svarte studenter som hemmer læring".
Å fjerne nigger og erstatte det med et annet ord må være et godt eksempel på misforstått politisk korrekthet. Den samme politiske korrektheten ble også brukt her i Norge så sent som i 2006, denne gangen i forbindelse med Thorbjørn Egners “Visen om vesle Hoa”. Da ble Egners visebok utgitt på nytt på Cappelens Forlag, men denne gang uten visen om vesle Hoa. Årsaken var bruken av ordet hottentott, et ord som visstnok ansees som lite politisk korrekt. Cappelen avviste at utelatelsen var sensur, og Egners familie sendte ut en pressemelding: “Vi i Egner-familien har tenkt nøye gjennom hva forfatteren selv ville gjort i denne situasjonen, for det har aldri vært meningen fra Thorbjørn Egners side at visen om Vesle Hoa skulle kunne såre noen.”
Politisk korrekthet er en uting. Spesielt når det fører til sensur av åndsverk. Når vi visker ut våre kulturhistoriske fingeravtrykk blir vi fattigere, og om vi skulle gjøre det samme med alle åndsverk, hva ville vi stå igjen med da?
Men det er ikke bare politisk korrekthet som er årsak til sensur. Det er også frykt. Frykt for annerledeshet, nytenkning, fantasi og åpenhet. Og det er ikke bare totalitære regimer som sensurerer, vi gjør det vi også, selvsagt gjør vi det!
Foreningen !Les delte for ikke lenge siden ut boken “Dramatikk” for å stimulere leselysten hos elever på ungdomstrinnet i skolen.
Men elevene ved Lund Ungdomsskole og Sokndal Ungdomsskole i Rogaland får ikke lese denne boken. Årsaken? Det var språkbruken i et utdrag fra Tore Renbergs “Mannen som elsket Yngve”. “Noen kan kanskje si at dette er pietistisk, men skolen skal ha en viss oppdragende effekt, og ved å kutte ut denne boka markerer vi at et sånt språk som det er i boka ikke er nødvendig i litteraturen,” uttalte inspektør Johannes Sirevåg ved Sokndal ungdomsskole til NRK.
Nei, hva er egentlig nødvendig i litteraturen? Det kan vel bare den som skriver boken avgjøre. Som Shakespeare, for eksempel. I stykket “Hellige tre kongers aften” kler hovedpersonen Viola seg ut som en mann. Støtende? Ja, det mener i hvertfall noen skoler i New Hampshire i USA. I 1996 bestemte nemlig skolestyret der at det ikke skal “drives opplæring i alternativ livvstil”, og bøkene ble fjernet.
Forfatteren Xiaolu Guo er fra Kina, og bortsett fra den aller siste, er alle bøkene hennes også utgitt der. Men hennes mest kjente bok, “Fremmedordbok for kjærester”, er blitt sensurert i ett land; nei, ikke Kina, men USA. Der ville ikke forlaget ha med materiale som omhandler en abort, og delen ble fjernet fra boken..
Dante Alighieris ”Den Guddommelige Komedie” har vært forbudt i Frankrike så sent som i 1931, og både Koranen og Bibelen har vært forbudt i Sovjet. Hans Jægers ”Fra Kristiania Bohemen” fra 1886 var den første boken som ble sensurert i Norge. Boken ble beslaglagt og brent av myndighetene samme dag som den kom ut. Agnar Mykles ”Sangen om den røde rubin” ble inndratt i Norge i 1957. Henry Millers ”Sexus” ble inndratt i 1956, og Jens Bjørneboes bok ”Uten en tråd” ble beslaglagt og inndratt i 1966. D.H. Lawrences ”Lady Chatterlys elsker” ble forbudt i England og USA i 1960, Lewis Carolls ”Alice i eventyrland” i Kina i 1931.
American Library Assosiction's Office for Intellectual Freedom redigerer årlig en fortegnelse over "farlige” bøker. I løpet av 2000-tallet har Harry Potter-serien figurert flere ganger på grunn av bøkenes fokus på magi og hekseri. John Steinbecks “Om mus og menn” har vært listet opp på grunn av slibrig språkbruk, det samme har Robert Cormiers “Sjokoladekrigen” og J.D. Salingers “Redderen i rugen”. En mengde bøker har også vært med grunnet skildringer av seksualitet og narkotika.
Og du! Ikke kjøp e-bøker og e-leser fra Amazon! Kanskje oppdager du at boken rett og slett forsvinner en vakker dag! Det finnes nemlig også elektronisk sensur. Amazon har muligheten til å fjerne bøker kundene allerede har kjøpt og lagret. Helt uten forvarsel! Blant annet har forfatteren Selena Kitt opplevd dette. Det kan du lese mer om her.
Og så var det Apple. De har før nektet Mark Fiore å publisere sine satiriske tegnefilmer på AppStore, de samme filmene som han fikk en Pulitzerpris for i 2010. Et annet eksempel på sensur er Apples holdning til erotisk materiale. David Carnoy, som nå har åpnet en klagesak overfor Apple, ble nektet å publisere en thriller gjennom AppStore, fordi den innholder elementer som er “tvilsomme” i form av seksuelt materiale. AppleStore tillater ikke materiale som“contains content that ridicules public figures …Applications may be rejected if they contain content or materials of any kind … that in Apple’s reasonable judgment may be found objectionable, for example, materials that may be considered obscene, pornographic, or defamatory.”
Om det er politisk korrekthet, religiøse, seksuelle eller samfunnsmessige årsaker til at bøker blir sensurert er ett fett. Poenget er selve sensureringen. Kan vi godta det?
VG
