......................................................................................................................................................................................................

Vampyr for samlere

Bram Stokers "Dracula" (publisert i 1897), den sofistikerte adelsmannen med de skarpe tennene, er uten tvil den mest kjente vampyrskikkelsen vi har. Men det var John Polidori (1795-1821) som ble grunnleggeren av den såkalte vampyrsjangeren i litteraturen. 

Polidori  tok sin utdannelse i medisin ved universitetet i Edinburgh, hvor han fikk en doktorgrad allerede som 19-åring. Da han var 20 fikk han tjeneste hos Lord Byron som hans personlige lege, og sommeren 1816 ledsaget han Byron på en lengre reise gjennom Europa. På denne reisen, i Villa Diodati ved bredden av Genevésjøen, foreslo Lord Byron en stormfull natt for sine gjester at de hver for seg skulle skrive en spøkelseshistorie. Stemningen var den rette, sommernatten var mørk og regntung, og Lord Byron hadde akkurat lest høyt fra en samling med spøkelseshistorier, "Tales of the Dead". Gjestene inkluderte Mary Wolstencraft Godwin, senere kjent som Mary Shelley. Hun skisserte en liten historie som etter hvert skulle bli utgangspunktet for hennes berømte fortelling om "Frankenstein". Byron gjorde også et forsøk på å skrive en grøsserhistorie, han begynte på en fortelling om en ung mann på dannelsesreise i Syd-Europa. Adelsmannen han var i følge med, viser seg etter hvert å være vampyr. Men Byron forkastet historien raskt. Dette forkastede utkastet skulle John Polidori senere benytte som grunnlag for sin egen fortelling "The Vampyre".

























På slutten av sommeren splittet vennene opp, og Byron og Polidori var på dette tidspunktet blitt uvenner. Ifølge Polidoris dagbok hadde John Murray, Byrons utgiver og venn, i hemmelighet tilbudt Polidori fem hundre pund for å nedtegne alt om turen -et prosjekt som, da Byron fikk vite det, førte til at Polidori fikk avskjed som Byrons lege. Som hevn skrev han "The Vampyre", der Lord Ruthven, vampyren, var basert på en figur Polidori kjente svært godt, nemlig Byron selv. Polidori gav sin vampyr en rekke av det han mente var Byrons mest negative egenskaper:

"Han ignorerte all glede rundt seg, som om han ikke var i stand til å ta 
del i den. Lys latter som tiltrakk seg oppmerksomhet kunne han kvele
med et lite øyekast, og han kastet frykt i de bryst der tankeløshet regjerte.
De som fikk føle dette ble fylt av ærefrykt, selv om de ikke kunne
forklare hvordan den oppsto: men når hans døde. grå øyne, fiksert
på et ansikt, trengte gjennom huden med en blytung glans, da falt
det på kinnet med en vekt som skar i gjennom til det innerste av ens hjerte." *


Lord Ruthven beskrives i en strengt menneskelig form, uten store tenner i munnen ( hoggtenner ble senere et trekk ved vampyrer), intet skallet hode eller spisse ører, en skapning med menneskelige følelser og menneskelige trekk, en skapning som kunne passere ubemerket i menneskenes verden. Ruthven er en glatt, aristokratisk skikkelse som blander seg med overklassen, langt fra den ensomme, dyrelignende Dracula som rev ut strupen på vakre jomfruer for å sikre sin usle eksistens. Lord Ruthven, i motsetning til Dracula, kan reise og sove i en vanlig seng hver natt og viser sin onde karakter på mer subtile måter. Han liker å leke med sin følgesvenn Aubreys sinn, og fører ham på randen av galskap da han begynner å jakte på Aubreys kjæreste.

"The Vampyre" ble første gang publisert i Henry Colburns "New Monthly Magazine" i 1819. Uten Polidoris vitende byttet Colburn ut Polidoris navn med Byrons i den tro at det ville øke etterspørselen, noe som visstnok skal ha opprørt både Polidori og Byron. Polidori skrev til Colburn for å understreke sine rettigheter som forfatter, og Byron skrev flere brev hvor han fraskrev seg arbeidet.
Colburn solgte historien til Sherwood, Neely & Jones, et forlag i London, og de trykket "The Vampyre" med Lord Byrons navn på tittelbladet. Igjen protesterte Lord Byron; det resulterte i at historien ble relansert uten noen henvisning til forfatter. Men til tross for Byrons forsøk på å tilbakevise at fortellingen var skrevet av ham, ble "The Vampyre" lenge antatt å være hans verk. I en form for selvforsvar publiserte Byron sin egen historie fra oppholdet i Sveits, "Fragment", der vampyrelementene som finnes i Polidoris arbeid åpenbart mangler. 

Det finnes kopier med tittelen "En historie fortalt av Lord Byron til Dr. Polidori", bare "Lord Byron" og "Utdrag av et brev fra Genève", revidert av Colburn. Polidori brukte denne utgaven for offentliggjøring av annet opplag av fortellingen.

I 1821 begikk Polidori selvmord, nedtynget av depresjon og spillegjeld.


*min oversettelse

............................................................................................................

John William Polidori;
The Vampyre
Utgiver: Sherwood, Neely & Jones, London, 1819
Andre opplag
Pris: 49.500,-
Antall: 1
Shepherds Bookbinders Ltd. London